Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar 2006

Kjære 2006…

Kjære 2006,

Så langt har du ikke imponert meg. Fikk du ikke brevet mitt med nyttårsønskene for denne runden? Vennligst les det igjen og sette igang. Her er en kort oppsummering av det jeg forventer:

Januar -Jeg vet at denne måneden suger. Januar suger alltid, med alle regningene og dritt. Det er ok, jeg tilgir deg. Likevel, vær grei og notèr «penger» i «Årlige Mål» som en av tingene du kan hjelpe meg med.

Februar -Vil bli omtrent som januar, men jeg håper på et lysglimt rundt den 11. Du skjønner, når jeg roper «Kaaaaahn!» så er det ikke fordi jeg er Star Trek fan (noen forklarte denne forbindelsen til meg i går), men fordi Roy Kahn er vokalisten i Kamelot. Han har en fantastisk stemme (og er ikke stygg å se på heller *plystre*). Takk til Toni for introduksjonen til musikken deres. Uansett…Kamelot spiller i Oslo, og jeg har veldig lyst å gå.

Mars – Min beste venns bursdag er i mars. Jeg vurderer å dra hjem på et overraskelsesbesøk, siden jeg ikke har sett henne sidne jul. Dette er helt avhengig av «penger». Se «Årlige Mål».

April – Mamma og stefaren min besøker meg før de drar på 4 måneder ferie. Denne gangen tror jeg at PCrommet nyter godt av besøket. Hurra for snille foreldre som fikser hjemmet mitt.

Mai – Jeg forventer en fin 17. mai! Vennligst overbring overraskelser. Mange filmer kommer ut i mai. Jeg forventer at kinobilletter finner veien til lommen min.

Juni-Juli -Sommeren begynner. Jeg forventer at varmen ikke blir helt sprø. Jeg snakket med 2005 om dette i ganske skarpe vendinger. Jeg håper du ter deg annerledes, 2006… *stirre*.

August – Jeg forlanger ferie i august. Jeg har ikke hatt mye ferie i gud vet hvor lenge.

September – Dette er måneden der jeg kjøper bøker og møbler. Jeg forventer at mange interessante bøker finner veien til bokhylla mi, sammen med filmer, nye kosetepper og glede for den kommende høsten. Dersom det er en deilig smule som deler teppet og en kopp varm sjokolade med meg, kommer jeg ikke til å protestere.

Oktober – Bursdagsmåneden min. Siden det gikk så greit å bli 30, helt uten nervøse sammenbrudd og depresjon og angst, så forventer jeg det samme fra deg, 2006. Jeg forventer også mange fine presanger og gode venner på festen min.

November – For November har jeg bare et ønske. Hold meg borte fra Tristhetsdalen. Ok, ok…et ønske til. Jeg ønsker at det IKKE snør enda.

Desember – Vennligst la denne måneden gå forbi i hurtig stillhet, spesielt «dra hjem til foreldrene mine til jul» delen.

Årlige Mål

– Penger. Mer av dem. Ganske enkelt, ikke sant? Jeg forventer lønnsforhøyelse, vinnerlodd i Lotto, en arv, en bortglemt konvolutt full av penger som plutselig kommer opp i dagen, få betalt for ting jeg gjør på fritiden, eller rikelig med pengegaver. Jeg bryr meg ikke om hvordan du skaffe disse pengene, bare at du gjør det.

– Helse. Jeg vil beholde den. Ikke noe mer av denne dårlig-rygg-greia. Jada, jada, jeg hører hva du sier, at jeg burde begynne å trene. Men du skjønner, trening er ikke greia for meg. Bare la meg beholde helsa og hold kreft og dårlig rygg unna meg, så er jeg fornøyd.

– Venner. Få dem til å slutte å få unger. Jeg liker ikke unger, og bekymrer meg over at de gjør, fordi de forandrer seg til idioter fulle av barnepjatt. Med unntak av dette vil jeg gjerne beholde de jeg har, treffe nye, og gjøre en innsats å besøke og få besøk av de som bor hjemme i Stavanger eller andre steder.

– Kjærlighet. I en eller annen form, på en eller annen måte, ønsker jeg å bli elsket.

– Sex. Sex er fint. Jeg ønsker meg litt.

Jeg håper du tar rådene i dette brevet seriøst og leverer de tingene jeg ønsker meg. Ikke nøl med å kontakte meg hvis du har spørsmål. Jeg er mer enn villig til å forklare hvordan jeg forventer ting skal gå.

Vennlig hilsen,

Nina

Read Full Post »

Poptarts!

Jeg har POPTARTS! Poptarts, poptarts, poptarts, poptarts, poptarts, poptarts, poptarts, poptarts, poptarts!!

Chocolate Chip Cookie Dough, Cinnamon Roll og S’mores!

Happy happy happy happy happy!

Hva? Sukkersrush? Jeg?

Read Full Post »

Byråkrati

Idag var jeg nede på den indiske ambassaden her i Oslo for å hjelpe en kompis. Han skal reise til India for å besøke kjæresten sin, som jobber og bor der, men siden ambassaden bare godtar kontakt betaling for visumet ville det blitt vanskelig for ham å ordne det, iom. at han bor i Stavanger. Så, han spurte om jeg kunne hjelpe, og ga meg passet sitt, visumsøknaden, bilder og penger da jeg var hjemme i midten av desember, og ønsket meg lykke til.

Ser ut til at jeg trengte de lykkønskningene, hihi.

For det første, den indiske ambassaden er stappet inn i den mest bakvendte gata i Oslo, og er nærmest umulig å finne. Jeg hadde store problemer, fordi det er ingen logisk link mellom adressen og den faktiske plasseringen av bygningen.

For det andre, de har bare åpent for visumsøknader mellom 9 og 12, noe som er teit, siden jeg da må ta fri fra jobb for å ordne det. Jeg gjør dette med glede for kompisen min, men tidene på ambassaden er duste.

Så, da jeg til slutt fant det, etter å ha spurt tilfeldig forbipasserende på gaten, hufset jeg meg inn i en bittelite resepsjon. Det var bare en annen person der og han fylte ut et skjema. Det var to folk bak skranken, men de var visst opptatt med å sladre sammen, så jeg ble stående der og vente. Til slutt kremtet jeg ganske høylytt, og tramper bort til dem og slenger visumsøknaden i bordet og sier jeg er her for å hente visumet som kompisen min allerede hadde ringt og snakket med dem om.

Damen bak skranken må være verdens treigeste menneske. Mens jeg står der leser hun gjennom søknaden. Supersakte. Hun finner til slutt noe kompisen min hadde glemt å fylle ut, så jeg ringer ham for å få denne opplysningen. Mens jeg trer til side for å ringe, kommer et par inn dørene og går mot skranken. De snakker med damen om visum, og om hvordan de må ha visum NÅ og iallefall før alle andre, fordi de har allerede kjøpt billett til India og skal reise i slutten av denne uken. De hadde hverken visumsøknad, bilder eller pass med seg, og damen i skranken forklarer at det i alle tilfeller vil ta noen dager, uansett.

Damen som kom inn døren ble veldig forskrekket og begynte å klage høylytt. På et punkt trodde jeg at hun skulle begynne å grine. Jeg var ferdig med å fylle ut den manglende informasjonen på dette tidspunktet, men da sto paret der og klagde og den andre skrankedamen var borte, mens hun som var der snakket med konsulen på telefonen. Jeg begynte å bli ganske utålmodig.

Etter langt om lenge dro de, etter hva jeg fikk med meg var en helt klar beskjed fra konsulen at dersom det ikke var et nødstilfelle så ville de ikke få spesialbehandling. Til pass for dem fordi de kjøpte billetter før de hadde visum. Ha!

Jeg leverte søknaden, fikk kvittering, og skal hente visumet på torsdag. I gjengjeld skal kompisen min ta med noe kitchy fra India. Win-win! :)

Read Full Post »