Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘%¤!@#&’ Category

Irriterende nerd!

Det er en fyr på jobb som jeg ikke tåler trynet på. Han er en totalt nerdedust. Ikke nerd på den kule måten, men på «Herreguuud, for en nerd» måte. Han er den typen ner som går på mattekonkurranser og synes at primtall er det mest sexy i verden. Videre, han er på motsatt ende av det jeg finner tiltrekkende, så hver gang han er i nærheten av meg må jeg snu meg bort. Jeg klarer ikke å høre på ham heller, med den skingrende stemmen og fæle dialekten.

Kroppsspråket hans, holdningen hans, herregud, jeg klarer ikke å tenke på det uten å bli irritert. Han ser ut som han hele tiden må må do og drite, eller så ser det ut som om han prøver å være en slags skrudd versjon av Michelangelos David. Ille.

Han har ingen sosiale antenner heller. Når vi går ned til kantina for å spise lunsj så går han aldri med oss, men går en annen rute ned. Hvis han snakker mens vi spiser, er det kun for å buse ut med rare, dumme vitser som ingen ler av. I tillegg spytter han mat når han snakker. Han har forferdlig bordskikk, og hvis han vil ha noe fra andre siden av bordet som f.eks. salt, så spør han ikke om noen andre kan sende det. Nei, han lener seg over deg og maten din og strekker seg langflat for å få tak i det. Det er dritirriterende. Hvis han gjør det igjen kommer jeg til å slå ham i armen og be ham dra seg til helvete vekk fra maten min.

Engelsken hans er helt utrolig dårlig, noe som er ganske ille i en bedrift der all kommunikasjon, skriftlig og muntlig, er på engelsk, og når endel av jobben hans er å levere skriftlige rapporter, eller forklare en problemstilling. Det irriterer meg fordi han holder oss tilbake og fordi noen av oss andre ofte må rette feilene hans.

Han har rødt hår, og det er den kjempefine rødfargen jeg liker. Men, frisyren hans, eller mangel på, er så fæl at han ødelegger den ene tingen han har gående for seg. Moppen på hodet er som stålull og helt ute av kontroll. Hodet hans ser dobbelt så stort ut. Legg til en patetisk liten bust han kaller bart, så blir alt så mye verre. Klærne hans er slitte og hullete og ikke minst….han stinker. Stinker skikkelig. Han er inkarnasjonen av Dust.

Jeg vet at jeg virker overfladisk, slem og ubarmhjertig mot noen jeg ikke har gjort en innsats for å bli kjent med, men det driter jeg i. Jeg fryder meg over å skrive ned alt dette mens han sitter på andre siden av rommet og peller nesen mens han ler hysterisk av et matematisk problem. Præhæ.

Read Full Post »

bleh

*stønn*

Jeg lærer aldri, gjør jeg? Dust, dust, dust! Fjortis-Nina!

Ønsker du noen gang at du kunne si ting rett ut, bare ytre ordene og være ferdig med det, uansett hva konsekvensene er? Du bygger opp ordene og setningene i hodet, og du spiller gjennom scenen i alle mulige varianter. Du øver og øver på hvordan si det du har på hjertet på den beste måten, og så… Så finner du ut noe som stopper hele prosessen, og istedet for å si det du skulle si, så stenger du det inne.

Sittende igjen med en følelse av å være hjelpeløs, fordi hva i all verden er poenget med å si noe nå? Du kan ikke få det du vil ha likevel.

Dritt! :(

Read Full Post »

Det å jobbe i et mannsdominert miljø, slik jeg gjør nå, bringer tilbake minner om de talløse «Mora di jobber ikke her!» lappene jeg hang opp i skipet jeg var på i Marinen. Selv om et Marinefartøy blir holdt skinnene rene og ryddige, så er det mye skrekk og gru under overflaten. Når det er sagt, jeg er ikke en forkjemper for støvfrie og ultrarene hjem. Sofaen min, for eksempel, holder på å skifte farge fra svart til en slags…oransje. Katten min, Nano, er oransje. Nok sagt.

Anyway…jeg har lett etter en ren kopp å ha formiddagsteen min i, og etter meget leten og modig pionerarbeid, gravende i dypet av grusomt skitne og ekle kopper (jeg tror hendene mine trenger en kjemisk vask nå), fant jeg en ‘relativt’ ren kopp. Jeg tror jeg skal gå ut og kjlpe en flaske Zalo og henge opp noen av de der lappene.

Read Full Post »

Idag drepte en amerikansk student flere med-studenter, lærere, familie og til slutt seg selv. Alt skjeddepå skolen han gikk på. Det er slett ikke første gang det skjer, og som alltid går kondolansene til familie og venner av ofrene. Siden dette ikke er først og iallefall ikke siste gang dette skjer på en skole i USA må jeg spørre meg selv hvordan noen folk fremdeles støtter ‘våpen til alle, hoorah’ holdningen til NRA. Jeg fatter det bare ikke.

«Vi har en konstitusjonell rett…bla bla bla…beskytte familien vår…bla bla…» et cetera ad nauseum. Jada, alt det der er vel og bra, men når landets lover gjør det mulig for enhver Tom, Dick og Harry med et mindreverdighetskompleks å skaffe seg et våpen, det være seg pappas ladede revolver eller et halvautomatisk våpen kjøpt på Sam’s Smashing Shotguns – og dermed åpner for at skoleskytinger skjer igjen og igjen og igjen… da er det noe veldig galt.

Loven setter simpelthen ikke foten ned hardt nok. Noe slikt ville ikke vært mulig i Norge, at våpen kan kjøpes helt uten videre av Hvemsomhelsten bare fordi de vil ha et. Vi lever i en farlig verden med farlige folk og så lenge landets lover tillater sånne folk å eie bortimot så mange våpen som de bare vil, så kommer disse tingene til å fortsette å skje, og mange flere foreldre må følge sine barn til graven.

Read Full Post »