Det er en fyr på jobb som jeg ikke tåler trynet på. Han er en totalt nerdedust. Ikke nerd på den kule måten, men på «Herreguuud, for en nerd» måte. Han er den typen ner som går på mattekonkurranser og synes at primtall er det mest sexy i verden. Videre, han er på motsatt ende av det jeg finner tiltrekkende, så hver gang han er i nærheten av meg må jeg snu meg bort. Jeg klarer ikke å høre på ham heller, med den skingrende stemmen og fæle dialekten.
Kroppsspråket hans, holdningen hans, herregud, jeg klarer ikke å tenke på det uten å bli irritert. Han ser ut som han hele tiden må må do og drite, eller så ser det ut som om han prøver å være en slags skrudd versjon av Michelangelos David. Ille.
Han har ingen sosiale antenner heller. Når vi går ned til kantina for å spise lunsj så går han aldri med oss, men går en annen rute ned. Hvis han snakker mens vi spiser, er det kun for å buse ut med rare, dumme vitser som ingen ler av. I tillegg spytter han mat når han snakker. Han har forferdlig bordskikk, og hvis han vil ha noe fra andre siden av bordet som f.eks. salt, så spør han ikke om noen andre kan sende det. Nei, han lener seg over deg og maten din og strekker seg langflat for å få tak i det. Det er dritirriterende. Hvis han gjør det igjen kommer jeg til å slå ham i armen og be ham dra seg til helvete vekk fra maten min.
Engelsken hans er helt utrolig dårlig, noe som er ganske ille i en bedrift der all kommunikasjon, skriftlig og muntlig, er på engelsk, og når endel av jobben hans er å levere skriftlige rapporter, eller forklare en problemstilling. Det irriterer meg fordi han holder oss tilbake og fordi noen av oss andre ofte må rette feilene hans.
Han har rødt hår, og det er den kjempefine rødfargen jeg liker. Men, frisyren hans, eller mangel på, er så fæl at han ødelegger den ene tingen han har gående for seg. Moppen på hodet er som stålull og helt ute av kontroll. Hodet hans ser dobbelt så stort ut. Legg til en patetisk liten bust han kaller bart, så blir alt så mye verre. Klærne hans er slitte og hullete og ikke minst….han stinker. Stinker skikkelig. Han er inkarnasjonen av Dust.
Jeg vet at jeg virker overfladisk, slem og ubarmhjertig mot noen jeg ikke har gjort en innsats for å bli kjent med, men det driter jeg i. Jeg fryder meg over å skrive ned alt dette mens han sitter på andre siden av rommet og peller nesen mens han ler hysterisk av et matematisk problem. Præhæ.