Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Livet’ Category

Jeg har ankommet Montreal, Canada. Mitt nye hjem for noen år, kanskje mer enn ‘noen’, hvis jeg liker det.

Det begynte i sommer, da vi ble fortalt på jobb at Funcom skulle åpne et studio i Montreal, og ble spurt hvem som var interessert. Jeg sa umiddelbart ifra at ja, jeg er svært intererssert, og også at jeg ville reise så fort som mulig. Etter en stund ble jeg forespeilet å reise i september, og jeg takket selvfølgelig ja.

Det ble noen hektiske måneder med forberedelser, litt med en vond smak i munnen, siden vi ikke fikk lov å si hva som skulle skje til noen unntatt familie. Det føltes nesten som om jeg løy til venner, men det måtte man bare leve med.

Jeg måtte også bestemme hva jeg skulle gjøre med leiligheten. Til å begynne med ville jeg leie den ut, men den leien jeg realistisk sett kunne fått for en 60 kvm leilighet på Haugenstua, Oslo ville vært så lav at den bare såvidt ville dekket låneutgifter, og hva da hvis renta går opp? Dessuten tenkte jeg som så at hvis jeg kommer tilbake til Norge vil jeg sannsynligvis ikke bo i Oslo mer, og iallefall ikke på Haugenstua. Så da ble det salg. Den gikk fort, som forventet, og jeg vikk mer enn takst, så jeg var svært fornøyd.

Så kom dagen. Inntil da hadde jeg nærmest vært følelsesløs. Jeg gledet meg selvfølgelig helt sinnsykt mye, men var helt rolig. Ikke nervøs, ikke redd, ikke lei meg for å dra. Helt til jeg sto på Gardermoen alene og innså at jeg nå skulle reise fra alle jeg var glad i. Så, jeg gråt noen tårer, tørket dem bort, og satte meg på flyet. En stop over i London og to flyturer senere var jeg i Montreal. Det var kveld, og innen jeg kom ut fra immigrasjonen og fortolling var jeg stuptrøtt. Men gud så deilig det føltes.

Nå har jeg vært her i snart en uke og rusen har ikke roet seg enda. Jeg bor her nå! Fyller dagene med jobbing og masse leilighetsjakting :). Mer nytt følger så snart jeg har funnet noe.

Adieu Oslo, salut Montreal!

Read Full Post »

Lykke?

Hva er lykke, egentlig? Kan man egentlig definere det i det hele tatt? Jeg antar at lykke kan forklares som total tilfredshet med alle livets sider. Men går det egentlig an? Kan man være 100% tilfreds med jobb, kjærlighet, familie, seg selv, verden, venner og alt annet? Jeg finner det ganske vanskelig å tro at det finnes de som er fornøyd med absolutt alt. Man kan selvsagt være happy med deler av livet sitt, men alt?

Jeg har mange ganger trodd at visse folk i kretsen min er lykkelige, folk som i mine øyne har «alt». Men så viser det seg gang på gang at de er som alle andre og har sine problemer. Noen ganger større problemer enn jeg har antatt mine er. Så da er det kanskje så ille å føle seg litt utafor. Det er grusomt å si det, men å se at andre også sliter med ting, eller er misfornøyd eller at livet deres heller ikke har gått som planlagt… det roer meg ned litt. Det er ikke sånn at jeg trives med andres ulykke akkurat, men jeg føler meg heller ikke som en emosjonell frik når jeg ser sånn. Det er litt deilig.

Kanskje vi må omdefinere hva «lykke» er. Hvis de tingene man er tilfreds med veier tyngre enn de man er misfornøyd med, og om man attpåtil har mer av dem, er man ikke egentlig fornøyd da? Livet er vel fint da, er det ikke?

Selv er jeg fornøyd med noen deler av livet mitt og misfornøyd med andre. Jeg anser meg selv som ganske normal i den forstand, men har noen ganger lurt på om det feiler meg noe som ikke klarer å være grensesprengende lykkelig hele tiden.

Hvor kommer denne trangen fra?

Read Full Post »

Dette innholdet er passordbeskyttet. For å vise det, vennligst skriv inn passordet nedenfor:

Read Full Post »

Kjære 2006…

Kjære 2006,

Så langt har du ikke imponert meg. Fikk du ikke brevet mitt med nyttårsønskene for denne runden? Vennligst les det igjen og sette igang. Her er en kort oppsummering av det jeg forventer:

Januar -Jeg vet at denne måneden suger. Januar suger alltid, med alle regningene og dritt. Det er ok, jeg tilgir deg. Likevel, vær grei og notèr «penger» i «Årlige Mål» som en av tingene du kan hjelpe meg med.

Februar -Vil bli omtrent som januar, men jeg håper på et lysglimt rundt den 11. Du skjønner, når jeg roper «Kaaaaahn!» så er det ikke fordi jeg er Star Trek fan (noen forklarte denne forbindelsen til meg i går), men fordi Roy Kahn er vokalisten i Kamelot. Han har en fantastisk stemme (og er ikke stygg å se på heller *plystre*). Takk til Toni for introduksjonen til musikken deres. Uansett…Kamelot spiller i Oslo, og jeg har veldig lyst å gå.

Mars – Min beste venns bursdag er i mars. Jeg vurderer å dra hjem på et overraskelsesbesøk, siden jeg ikke har sett henne sidne jul. Dette er helt avhengig av «penger». Se «Årlige Mål».

April – Mamma og stefaren min besøker meg før de drar på 4 måneder ferie. Denne gangen tror jeg at PCrommet nyter godt av besøket. Hurra for snille foreldre som fikser hjemmet mitt.

Mai – Jeg forventer en fin 17. mai! Vennligst overbring overraskelser. Mange filmer kommer ut i mai. Jeg forventer at kinobilletter finner veien til lommen min.

Juni-Juli -Sommeren begynner. Jeg forventer at varmen ikke blir helt sprø. Jeg snakket med 2005 om dette i ganske skarpe vendinger. Jeg håper du ter deg annerledes, 2006… *stirre*.

August – Jeg forlanger ferie i august. Jeg har ikke hatt mye ferie i gud vet hvor lenge.

September – Dette er måneden der jeg kjøper bøker og møbler. Jeg forventer at mange interessante bøker finner veien til bokhylla mi, sammen med filmer, nye kosetepper og glede for den kommende høsten. Dersom det er en deilig smule som deler teppet og en kopp varm sjokolade med meg, kommer jeg ikke til å protestere.

Oktober – Bursdagsmåneden min. Siden det gikk så greit å bli 30, helt uten nervøse sammenbrudd og depresjon og angst, så forventer jeg det samme fra deg, 2006. Jeg forventer også mange fine presanger og gode venner på festen min.

November – For November har jeg bare et ønske. Hold meg borte fra Tristhetsdalen. Ok, ok…et ønske til. Jeg ønsker at det IKKE snør enda.

Desember – Vennligst la denne måneden gå forbi i hurtig stillhet, spesielt «dra hjem til foreldrene mine til jul» delen.

Årlige Mål

– Penger. Mer av dem. Ganske enkelt, ikke sant? Jeg forventer lønnsforhøyelse, vinnerlodd i Lotto, en arv, en bortglemt konvolutt full av penger som plutselig kommer opp i dagen, få betalt for ting jeg gjør på fritiden, eller rikelig med pengegaver. Jeg bryr meg ikke om hvordan du skaffe disse pengene, bare at du gjør det.

– Helse. Jeg vil beholde den. Ikke noe mer av denne dårlig-rygg-greia. Jada, jada, jeg hører hva du sier, at jeg burde begynne å trene. Men du skjønner, trening er ikke greia for meg. Bare la meg beholde helsa og hold kreft og dårlig rygg unna meg, så er jeg fornøyd.

– Venner. Få dem til å slutte å få unger. Jeg liker ikke unger, og bekymrer meg over at de gjør, fordi de forandrer seg til idioter fulle av barnepjatt. Med unntak av dette vil jeg gjerne beholde de jeg har, treffe nye, og gjøre en innsats å besøke og få besøk av de som bor hjemme i Stavanger eller andre steder.

– Kjærlighet. I en eller annen form, på en eller annen måte, ønsker jeg å bli elsket.

– Sex. Sex er fint. Jeg ønsker meg litt.

Jeg håper du tar rådene i dette brevet seriøst og leverer de tingene jeg ønsker meg. Ikke nøl med å kontakte meg hvis du har spørsmål. Jeg er mer enn villig til å forklare hvordan jeg forventer ting skal gå.

Vennlig hilsen,

Nina

Read Full Post »

Familiefri jul

Så er det den tiden av året igjen. Jul. Æsj. Jeg liker ikke julen, og jeg har ikke likt det siden jeg var barn. Du ser, da jeg var liten hadde vi alltid en stor familiejul. Vi var gjerne 10-15 personer. Familien min er ganske liten, men vi klarte alltid å samle masse folk likevel. Meg og foreldrene mine, besteforeldre, søskenbarn, tante og onkler, min stefars søster og hennes familie, noen ganger var til og med naboer med. Det var veldig gøy. Masse god mat, masse presanger, masse folk og ikke sengetid før neste dag, omtrent. Det ble mitt bilde på hvordan en jul burde være. Masse glade folk.

Så ble jeg voksen. Og med det, visnet gleden ved jul. Familien min sluttet å feire jul på en storstilt måte. Søskenbarna vokste opp, besteforeldrene mine døde og mamma bestemte seg for å ikke like mennesker lengre. De siste..hm..7-8 årene har vi hatt små – nei, bittesmå – julefeiringer. Meg og foreldrene mine. Vi spiste middag, åpnet to presanger hver og drukket kaffe. Ferdig. Julen over på to-tre timer.

Kanskje dere synes jeg er grunn og overfladisk nå. «Hun tenker bare på julegaver.» Men det er ikke greia i det hele tatt. Det er stemningen og folkene jeg savner. Ikke nødvendigvis akkurat de folkene, men folk generelt. Jeg vil mye heller feiret jul med venner enn med familien. Kanskje det bare er meg, men jeg trives ikke så veldig med å tilbringe tid med familien. Morsomt å skrive dette… Jeg, men mine eremitt-tendenser og «Æsj. Folk. Jeg rømmer!» men faktum er at jeg er lykkeligere alene eller med venner, enn jeg er med familien min.

I tillegg, hele det der «vær snill med hverandre og gi til veldedige formål, for det er jo jul» pisset hjelper ikke på meg. Skal man liksom ikke være snill med hverandre resten av året da? Jeg liker ikke å bli guilt-trippet, og ingen er bedre til det enn mamma.

Men ikke i år! I år er alt kult. Mamma og min stefar skal til Tyskland og Sveits i julen, for å besøke den ene onkelen min og å komme seg bort for å slappe av litt. Jeg skjønner dem godt og støtter dem helhjertet. Min far og min stemor skal til Thailand på to ukers. Jeg skjønner dem godt og støtter dem helhjertet (og litt misunnelig, hihi). Jeg, siden jeg ikke har noen annen nær familie, ingen barn og ingen mann, noe jeg er helt fornøyd med, skal ikke reise sammen med noen av dem. Jeg, skal krølle meg opp i sofaen med et glass vin i den ene hånden, iPoden i den andre og Disney på TVen. Slappe av. Det høres så sinnsykt deilig ut! Jeg kan ikke vente til i morgen.

De neste dagene blir tilbragt med venner, samt middag, besøk, nissevelting og sånn. Jeg har i dag og i morgen til å slappe av, gjennom hele juleferien. Jeg trenger det, lengter etter det, gleder meg til det. Ikke noe familiemas, ikke noe falskt, pålimt «O Heilage Julestemning» ansikt. Bare meg, meg selv, venner og fritid. Deilig.

Read Full Post »

Festen var en suksess, synes jeg. Det var passende å ha 30-års festen min om natten mellom 29. og 30. oktober ;). Masse folk jeg bryr meg om, noen av dem har jeg ikke sett på år, og masse god musikk og drikke. Kanskje til og med litt for mye å drikke, trur eg, hehe.

Uansett, å gå til sengs klokka halv syv om morgenen etter å en vidunderlig kveld og natt gjorde at jeg fikk masse lyst til å henge med venner mer og gjøre mer. Alt i følge tidligere planer nevnt i denne bloggen. Jeg begynner neste uke! Kino med venner, middag og film med naboen. Tror det blir bra.

Read Full Post »

Tenk det…jeg levde lenge nok til å fylle tretti år. Jepp, det er helt riktig. Deres elskelige, barnslige terror-Nina blir tretti i dag. Tre-dve. Tre-null. 30.

Eller som jeg liker å kalle det… tjue-ti.

Du skjønner…jeg har hatt problemer med tanken på å bli eldre de siste…tja, fem årene eller noe slikt, hvor jeg har følt meg mer og mer gammel med mindre og mindre selvtillit. Enhver person som har kjent meg over flere år vet at jeg er vanligvis sprudlende, selvsikker og alt det der. Bare…ikke så mye de siste par årene. som om livet sluttet ved 30. Disse siste årene har jeg ikke feiret bursdagen, men heller låst meg inne og grettent unngått enhver menneskelig kontakt.

I fjor var det spesielt ille, etter nylig å ha avsluttet et lengre forhold med han jeg på et tidspunkt trodde var ‘The one’, han flyttet etterhvert ut, og jeg følte meg plutselig svært, svært gammel, bare 29 år gammel. Som tidligere beskrevet i denne bloggen var det helt ok å bryte forholdet vårt og vi var begge enige om det, men det å plutselig bli singel igjen etter så lang tid samtidig som jeg følte at jeg var på vei ut av de beste årene i livet, var rimelig ille.

Men i år har bursdagsdepresjonen blitt helt borte, underlig nok. Kanskje det er fordi jeg er så fornøyd med jobben, kanskje det er fordi jeg innser at livet ikke er over bare fordi jeg trer inn i ‘de gamles’ rekker. Kanskje jeg ble ferdig med det i fjor. Uansett så er det en deilig følelse :).

Så hurra for meg og tre tiårs eksistens!

Read Full Post »

Older Posts »