Jeg har flyttet til Montreal!

Jeg har ankommet Montreal, Canada. Mitt nye hjem for noen år, kanskje mer enn ‘noen’, hvis jeg liker det.

Det begynte i sommer, da vi ble fortalt på jobb at Funcom skulle åpne et studio i Montreal, og ble spurt hvem som var interessert. Jeg sa umiddelbart ifra at ja, jeg er svært intererssert, og også at jeg ville reise så fort som mulig. Etter en stund ble jeg forespeilet å reise i september, og jeg takket selvfølgelig ja.

Det ble noen hektiske måneder med forberedelser, litt med en vond smak i munnen, siden vi ikke fikk lov å si hva som skulle skje til noen unntatt familie. Det føltes nesten som om jeg løy til venner, men det måtte man bare leve med.

Jeg måtte også bestemme hva jeg skulle gjøre med leiligheten. Til å begynne med ville jeg leie den ut, men den leien jeg realistisk sett kunne fått for en 60 kvm leilighet på Haugenstua, Oslo ville vært så lav at den bare såvidt ville dekket låneutgifter, og hva da hvis renta går opp? Dessuten tenkte jeg som så at hvis jeg kommer tilbake til Norge vil jeg sannsynligvis ikke bo i Oslo mer, og iallefall ikke på Haugenstua. Så da ble det salg. Den gikk fort, som forventet, og jeg vikk mer enn takst, så jeg var svært fornøyd.

Så kom dagen. Inntil da hadde jeg nærmest vært følelsesløs. Jeg gledet meg selvfølgelig helt sinnsykt mye, men var helt rolig. Ikke nervøs, ikke redd, ikke lei meg for å dra. Helt til jeg sto på Gardermoen alene og innså at jeg nå skulle reise fra alle jeg var glad i. Så, jeg gråt noen tårer, tørket dem bort, og satte meg på flyet. En stop over i London og to flyturer senere var jeg i Montreal. Det var kveld, og innen jeg kom ut fra immigrasjonen og fortolling var jeg stuptrøtt. Men gud så deilig det føltes.

Nå har jeg vært her i snart en uke og rusen har ikke roet seg enda. Jeg bor her nå! Fyller dagene med jobbing og masse leilighetsjakting :). Mer nytt følger så snart jeg har funnet noe.

Adieu Oslo, salut Montreal!

Lykke?

Hva er lykke, egentlig? Kan man egentlig definere det i det hele tatt? Jeg antar at lykke kan forklares som total tilfredshet med alle livets sider. Men går det egentlig an? Kan man være 100% tilfreds med jobb, kjærlighet, familie, seg selv, verden, venner og alt annet? Jeg finner det ganske vanskelig å tro at det finnes de som er fornøyd med absolutt alt. Man kan selvsagt være happy med deler av livet sitt, men alt?

Jeg har mange ganger trodd at visse folk i kretsen min er lykkelige, folk som i mine øyne har «alt». Men så viser det seg gang på gang at de er som alle andre og har sine problemer. Noen ganger større problemer enn jeg har antatt mine er. Så da er det kanskje så ille å føle seg litt utafor. Det er grusomt å si det, men å se at andre også sliter med ting, eller er misfornøyd eller at livet deres heller ikke har gått som planlagt… det roer meg ned litt. Det er ikke sånn at jeg trives med andres ulykke akkurat, men jeg føler meg heller ikke som en emosjonell frik når jeg ser sånn. Det er litt deilig.

Kanskje vi må omdefinere hva «lykke» er. Hvis de tingene man er tilfreds med veier tyngre enn de man er misfornøyd med, og om man attpåtil har mer av dem, er man ikke egentlig fornøyd da? Livet er vel fint da, er det ikke?

Selv er jeg fornøyd med noen deler av livet mitt og misfornøyd med andre. Jeg anser meg selv som ganske normal i den forstand, men har noen ganger lurt på om det feiler meg noe som ikke klarer å være grensesprengende lykkelig hele tiden.

Hvor kommer denne trangen fra?

Postkort fra…hvem?

Jeg fikk et hyggelig postkort, sendt fra ferie i Egypt, men jeg vet ikke hvem avsenderen er :(. Jeg kjenner igjen håndskriften, men du glemte å si hvem det er fra, så jeg står litt på bar bakke og kan ikke takke deg. Hvem er du, kjære deg?

Svenske danseband fra 70-tallet

Fantastiske bilder av svenske danseband på 70-tallet. Det er jammen meg godt man har blitt litt mer medievant og stilsikker, selv om danseband ikke akkurat står fremst i rekken der.Vi lo så godt av denne på jobb i dag. Amerikanerne spesielt synes det var morsomt, og vi moret oss mye med å tvinge dem til å se noen YouTube klipp av danseband, så de forstå musikken også.

Klikk

Halloween på jobb

Jeg dro ikke på noe Halloweenfest i år, men vi tullet og tøyset på jobb, med skummelt snop, skrekkfilmaften, medarbeidere i kostymer og sminke. Selv gikk jeg i vanlige klær men så ut som om jeg hadde møtt mitt endelikt, kvelt eller noe sånn.

Så sminket jeg en seks-syv kollegaer, og så hadde vi det moro hele dagen. Hurra for arbeidsplasser som synes sånt er morsomt :)

Which Witch – ny og frisk?

Jeg var på Det Norske Teatret på lørdag og så nyoppsetningen av Which Witch. Det er nesten litt vanskelig å formidle hva jeg synes om forestillingen uten å bli for banal, men jeg får vel prøve.

For de som måtte lure på om dette er en oppsetning av gamle Which Witch…nei, det er det ikke. Glem alt du har sett av Which Witch fra før, hvis du har. Dette er virkelig en nyoppsetning.

Skuffet

For å begynne med hva jeg satt igjen med først… Jeg var skuffet. Inderlig skuffet. Det kan godt være at jeg mest må skylde meg selv, som ikke hadde lest noe om akkurat denne oppsetningen på forhånd og trodde jeg skulle oppleve den samme magien som jeg gjorde da jeg så spillet på Jernaldergården i Stavanger. Inntil torsdagen før visste jeg ikke engang at det skulle spilles på norsk, langt mindre nynorsk (jeg har aldri vært i Det Norske Teatret før og visste ikke hvordan ting fungerer der). Jeg bet tennene sammen og tenkte at det

Snart London og laivideer

I morgen reiser jeg til London. Blir bare en helg, men jeg gleder meg veldig. London er en dyr by, men jeg er forelsket i byen, og skal bruke helgen min på å gå i parker, trave gjennom markeder og besøke museum og utstillinger. Hurra!

Samtidig tenker jeg veldig mye på en laiv jeg vil arrangere i Stavanger. Jeg fikk ideen til laiven for 7 år siden, da jeg selv såvidt hadde begynt med laiv. Det er ikke noe eksperimentelt eller nytenkende med denne laiven, men jeg er overbevist om at det er rom for mange gode rollespillopplevelser i den.

Jeg vil lage laiven i Stavanger, noe som er rart siden jeg bor i Oslo, men det er da heller ikke en type laiv jeg tror jeg ville fått mange Oslo laivere med på. Nuvel. Har mye skriving å gjøre før det i det hele tatt kan bli noe mer enn en ide jeg leker med.